FAQ

Forhåpentligvis vil disse ofte stilte spørsmålene besvare spørsmålene dine. Men hvis ikke, må du se på ordlisten om antivirusbegrep, som vi har opprettet spesielt.

1. Vil et antivirus gjøre systemet mitt tregere?

All programvare krever en viss menge prosessorkraft for å fungere, så alle antivirusprogrammer vil forsyne seg av RAM- og CPU-ressurser. Bekymringer om at antivirusprogrammer gjør systemet betydelig tregere, stammer fra ideen om at moderne datamaskiner har de samme begrensningene som gamle og langt svakere maskiner. Vi setter ofte referanser på RAM- og CPU-bruk under testprosedyrene, og ser at selv de mest omfattende skanningene krever minimalt av begge disse ressursene. Det er faktisk slik at vi har fremdeles til gode å omtale en løsning som påvirker ytelsen særlig merkbart.

2. Hva er hovedtruslene jeg må beskytte meg mot?

Uheldigvis er det slik i dag at truslene mot cybersikkerheten kommer både fra den digitale og den fysiske verdenen. Det er faktisk slik at det oppdages en ny angrepsvektor hvert år. Det er fremdeles mulig å sortere truslene inn i hovedkategorier, men vi anbefaler å velge en antivirusløsning som har beskyttelse mot så mange av disse som mulig.

Hovedtruslene vi står ovenfor i dag er:

  • Makrovirus: Dette er vanlige filbaserte virus som infiserer datafiler. Så og si alle antivirusprogrammer beskytter mot disse. Hvis du fremdeles bruker installert e-postprogram på maskinen, bør du vite at virusbefengte vedlegg er en viktig angrepsvektor. Velg en leverandør som inkluderer skanning av vedlegg, slik som Norton.
  • Oppstartsvirus: Disse sofistikerte virusene infiserer fastvaren som håndterer oppstartssekvensen på datamaskinen – typiske infrastrukturer enten av varianten MBR/BIOS eller det mer moderne UEFI/EFI. For å vite om produktet har denne viktige komponenten, se etter beskrivelser som «oppstartsskanning» eller «MBR-skanning» i omtalene våre.
  • Skadevare: Dette er en bred kategori med skadelig programvare som er skrevet for å infisere og ødelegge vertssystemet. Skadevare (Malware) inkluderer virus, trojanere, ormer, reklameprogrammer (Adware) og spionvare.
  • Løsepengevirus: En type avansert skadevare som blir stadig vanligere, løsepengevirus (Ransomware) presser brukerne til å betale en sum med penger for å få tilbake kontrollen på operativsystemet og private filer. Betaling til cyberkriminelle gjøres vanligvis med kryptovaluta som Bitcoin.
  • Rootkit: En annen type skadevare, rootkits er utviklet for å gi kontinuerlig tilgang til vertsmaskinen. Vanligvis klarer de å skjule seg fra den vanlige programvarelisten, slik at det kreves et spesialprogram for å identifisere disse og sette de i karantene.

Det finnes også fjernopererte tasteloggere, sosialteknisk utnyttelse – som et angrep fra en mellommann og simpel phishing-svindel – men alt som er listet her er hovedtruslene en datamaskinbruker i dag står ovenfor.

3. Er ett antivirus tilstrekkelig? Hvilke andre beskyttelsestyper trenger jeg?

Vi ville svart på dette spørsmålet med et rungende «nei». Gitt listeutdraget av trusler mot cybersikkerheten ovenfor, er det klart at moderne brukere trenger sofistikerte cybersikkerhetsprogrammer som gir beskyttelse over flere nivåer.

Vi anbefaler spesielt:

  • Et program med et kraftig antiviruskomponent . Velg et program som har blitt testet og sertifisert av et uavhengig antiviruslaboratorium. Selv om vi har omtalt mange mindre kjente leverandører som har utmerket beskyttelse, er det vanskelig å trå feil med kjente navn som Norton og AVG, begge får ofte toppresultater i disse testene.
  • Et produkt som inkluderer sikkerhetsfunksjoner til Internett. Dette inkluderer vanligvis verktøy som sikre nettlesere, disse vil hindre tilgang til kjente phishing-URLer, VPN-er til å kryptere trafikk når du surfer fra usikre tilknytningspunkt, og datamakulatorer som garanterer at slettede kataloger faktisk er fjernet fra filsystemet.
  • Et eller annet verktøy til brannmuradministrasjon. Windows har et innebygget verktøy til dette, men litt tilleggsbeskyttelse – slik som toveis brannmurfiltrering – kan anbefales.

Det er faktisk slik at desto flere beskyttelsesnivåer løsningen har, jo bedre. Vi anbefaler i tillegg å velge en løsning som blokkerer tastelogging, har passordadministrator, webcam/mikrofon-beskyttelse, og foreldrekontrollfiltre.

4. Er det egentlig noen forskjell mellom leverandørene? Er ikke de forskjellige antivirusene i bunn og grunn det samme?

Nei. Det er betydelig forskjell mellom det som finnes på markedet (det er derfor teamet vårt er så glade i å lage omtaler på alle sammen!)

For eksempel:

  • Plattformer som støttes: Mange antivirusprogrammer beskytter flere enheten med hver lisens. Hvis dette er tilfelle, må du forsikre deg om at programmene støtter alle plattformene du bruker. Du har for eksempel funnet et antivirus med en god Android-app, men har de i tillegg et program som vil fungere på iPad-en til sønnen din?
  • Funksjoner: Noen produkter har en utmerket antivirusskanner – men ikke noe særlig annet, mens andre har flere funksjoner, deriblant ulike verktøy til internettsikkerhet.
  • Markedsfokus og bruksmiljø: Noen produkter er spesielt siktet mot bedriftsmarkedet og er utviklet til å være administrert sentralt av et IT-team. Andre er familieorienterte med konkurransedyktige priser til husholdninger med flere enheter som trenger beskyttelse. Noen er til og med designet for å beskytte "Internet of Things" eller IoT-enheter.

5. Kan jeg bruke flere antivirusprogrammer?

Selv om et sekundært antivirus kan installeres over et eksisterende uten å påføre feil på systemet, stemmer i mange tilfeller ikke dette – det ene programmet vil ofte be deg om å avinstallere det andre. Det å kjøre to antivirus samtidig skaper systemressurser som overlapper hverandre og man risikerer at det ene eller det andre programmet feilaktig vil stemple hverandres skanningsprosess, karanteneområde og andre komponenter som trusler.

Unntaket fra denne reglen vil være å kjøre cybersikkerhetsprodukter der hver av de skanner etter forskjellige trusler (den en skanner for eksempel etter virus, og den andre ser bare etter rootkits).

Dette er en annen årsak til hvorfor vi anbefaler å velge et enkelt produkt som gir beskyttelse mot så mange komponenter som mulig.

6. Jeg har akkurat installert Ubuntu, en type Linux. Finnes det antivirusalternativer til dette operativsystemet?

Velkommen til en spennende verden med Linux! Den tiden da vi rotet rundt på et terminalvindu og forsøkte å konfigurere en ClamAV scan er heldigvis bak oss. I dag har Linux-brukere et fornuftig utvalg med antivirus å velge imellom, (selv om vi må være oppmerksom på at det fremdeles er langt mer begrenset enn til Windows og MacOS), og Ubuntu er typisk det Linux-operativsystemet som har mest support på markedet.

Vi anbefaler at du ser guiden vår med syv helt gratis antivirus til Linux, som inkluderer store navn som Comodo og Sophos. Hvis du faktisk liker kommandolinjen, er ClamAV et godt verktøy å begynne med, og mange betalte forbruker- og bedriftsverktøy støtter også Linux-varianter.

7. Er virus fortsatt en betydelig trussel?

Ja. Selv om det er rimelig å si at virus er mindre plagsomme i dag enn hva de var tidligere, er dette på grunn av sikkerheten i operativsystemene og store fremskritt rundt antivirusprogrammenes evne til trusseldeteksjon.

Spesielt har maskinbaserte verktøy, inkludert adferdsbaserte og heuristiske deteksjonsalgoritmer gjort det mulig for disse programmene til å identifisere og beskytte mot trusler som ikke har blitt identifisert formelt enda (såkalte nulldagsangrep). I tillegg har angrepsvektorene mot brukerne blitt mere raffinerte og økt i antall de siste årene, og inkluderer også fastvarevirus som sikter seg inn mot selv avanserte systemer. I disse dager inkluderer dette automatiske maskiner (som IoT-enheter) som kan utnyttes som inngangspunkt til lokale nettverk.

Derfor anbefaler vi at alle datamaskiner – bærbare og stasjonære – kjører en form for beskyttelse.

8. Hvem lager virus?

Datavirus kan være utviklet av mange aktører, helt fra individuelle hackere til andre lands myndigheter (det beste eksemplet er Stuxnet-ormen som tok et iransk atomanlegg). Motivasjonen kan variere fra økonomisk vinning til politisk aktivisme og alt imellom.

9. Kan jeg klare meg uten et antivirusprogram?

Til tross for hva du kanskje har hørt, er alle store operativsystemer, inkludert både Linux og Android (som er en mobiloptimalisert utgave av Linux) motakelige for virus.  Og selv om Windows inkluderer et innebygget verktøy for å ta grunnleggende skanning administrasjon av brannmuren, bør brukerne installere en dedikert løsning.

De fleste antivirusene er programpakker som gir beskyttelse mot et bredt spekter av trusler mot cybersikkerheten, og har smart innebygget automasjon (som å slå på en VPN når du går inn i nettbanken) utviklet for holde brukerne sikre. Noen nettlesere inkluderer innebygget phishing-beskyttelse, men i de fleste tilfellene, kan ikke disse sammenlignes med programvaren som tilbys av profesjonelle.

Bruk et antivirus, det er en liten investering til personvernet og helsen til datamaskinen.

10. Jeg må anskaffe antivirusprogramvare til hele kontoret med mer enn 100 ansatte. Må jeg kjøpe lisenser enkeltvis?

Antivirus til bedrfitssegmentet er spesielt utviklet til å håndtere store utdeployeringer og har ofte administratorvennlige funksjonaliteter, slik som skriptbaserte oppdateringsmuligheter og lett å installere på flere enheter. Mange utmerkede programverktøyer ivaretar dette behovet spesielt.

Du må gjerne kontakte oss hvis du ønsker mere informasjon.